Anmeldelse

«Oxygen» er en fransk sc-fi film som er som en blanding av Gravity, Buried og litt av Interstellar for ordens skyld. Konseptet er først og fremst rundt kvinnen vi møter som tilsynelatende er fanget i en medisinsk «kapsel» eller pod, men som har våknet opp. Etterhvert som panikken setter inn får hun mer og mer informasjon ut av AI’en som styrer poden, samt gjennom diverse telefoner til andre. Omtrent midt inn i filmen sjønner vi at hun er i verdensrommet og etterhvert også at hun er en klone. I det hele tatt er det mange tvister i denne filmen som begynte relativt enkelt. Filmen rekker å si endel om flere aspekter ved vår fremtid: det etiske og praktiske ved kloning, romreiser og flukt fra en ødelagt jord, samt litt om virus og den risiko den innebærer.

Filmen er i sin helhet på fransk og kan virke noe vinklet mot den typisk emosjonelle franske spillestilen – ihvertfall i forhold til mer rolige britisk stil – men det kler filmen godt. Effektene er i topp-klassen og det er gjort flid med å konstruere en hel romstasjon som ser noenlunde ekte ut. Noe av dialogen utenfra pod’en kan virke oppkonstruert men det er antagelig fordi filmen helst ikke vil avsløre alt på en gang. Greit nok. Severdig og vel verdt en ny visning.