Anmeldelse

Mindhunter sesong 2 er på mange måter en mer utfyllende form av sesong 1 – men den tar også flere avstikkere med elementer som ikke egentlig har noen relevans, f.eks. dr. Carr’s sosiale liv. Det ble lite belyst i sesong 1 og passet historien bedre der. Her virker det som noen skulle ha frem et poeng angående lesbiske forhold kontra gifte forhold, men som til slutt egentlig bare ga Carr en negativ aura som karakteren ikke fortjener. Samme med Tench og familien hans, igjen hauset opp en historie som er nesten like ille som seriemorderne men med barn i sentrum. Den virker ikke særlig troverdig men får ihvertfall frem Tench sin drakamp mellom jobb og familie. Den kunne den like greit vært tatt bort – utfallet med at familien drar fra han hadde nok skjedd uansett.

Men ellers føles sesongen helstøpt. Dessverre ender den med noen løse tråder som sikkert skulle blitt en sesong 3..men slik gikk det ikke. Bortsett fra endel politisk motivert materiale – som forsåvidt er relevant for Atlanta mordene men mer uforståelig for alle andre enn amerikanere – er dette definitivt noe en kan se om igjen.