Tilbake til Manjaro
Linux som OS
Linux har nå vært en del av mitt liv i en 4-5 år og fortsetter å være en kilde til inspirasjon av hvordan et OS skal være, særlig med tanke på hvor mye du selv bestemmer hva som faktisk foregår i dette OS’et. Windoze har i sterkere grad tatt mer av dine valg og gjort om til sine, så mye at for å få en god opplevelse av den må mye tas bort eller stoppes, mao redigere prosesser og oppstartsprogrammer.
I tillegg blir en stor del av dine aktiviteter på pc’en logget og sendt til Microsoft. En KAN få fjernet dette - og jeg vil skrive om dette ved annen anledning - men dette ofte blir sett på av Msoft som “usikkert”. Hvilket det langt fra er.
Vanligvis er ikke dette et stort problem for mange, men som en support-person har jeg sendt baksiden av dette, graden av hjelpesløshet mange føler når MS gjør noe nytt og ukjent. De tar gjerne bort tidligere gode funksjoner og forutsetter at du bare skal lære dette nye og aldri se deg tilbake.
Cue Linux. Et gratis system soom ikke passer alle men for de det passer, er en ny oppdagelse. Et system som ikke endrer seg for mye. (men som alt annet er dette også en sannhet med modifikasjoner) Så jeg startet med Linux Mint, dvs. LMDE, Debian versjonen da Ubuntu har alltid virket som et veldig oppblåst system, nesten på linje med Windoze(men Ubuntu Server er helt i andre skalaen, det finnes nesten ikke bedre for headless OS) så valget falt på LMDE4. Den holdt i nesten 2 år men snart begynte ting å slutte å virke - eller program og scripts ikke lengre fantes i ny nok versjon.
Så Arch ble neste, eller rettere sagt Manjaro som er Arch-basert. Den var også den beste men krever sine oppdateringer og i lang tid ignortere jeg det. Til slutt gikk jeg for rein Arch og den fungerte forsåvidt, men noen ting fikk jeg aldri fikset.
Så idag: tilbake til Manjaro’s nyeste og happy camper nok en gang (særlig den er basert på v6 av Linux kernelen)
